Kart over Gibraltars omegn
I slutten av august var jeg, samboeren og svigerfamilien på ferietur til Spania. Det var varmt, det var mye spansk øl, det var sol og det var sommer (i motsetning til i Norge hvor høsten begynte allerede i juni). Hovedtemaet for reisen var soling, kaldt øl og god mat, bortsett fra en dag i slutten av uken, hvor jeg og June tok en busstur til Gibraltar.
Det var en veldig spesiell busstur; ikke grunnet selve bussen, turen, landskapet eller noe, men på grunn av vår kjære turguide. Han var en middelaldrende spanjol som snakket både spansk, engelsk og tysk. Han var nok ikke veldig flink i noen av språkene (utenom spansk, får man håpe) og snakket veldig fort. Han hadde ikke noe manus, og tok ting på sparket; noe som ble veldig tydelig da han fortalte forskjellige ting på engelsk og på tysk. I tillegg tok han telefonen flere ganger, midt i en av sine presentasjoner om byene og landskapet vi kjørte igjennom, og fortsatte i samme tempo nesten før han hadde “lagt på røret”.
I tillegg til alt dette, gjentok han nesten hver setning minst en gang (på samme språk), og kom med en “heh” eller “hmmm” lyd etter setning, og noen ganger midt i setningene (med en spørrende tone). Presentasjonen gikk omtrent som dette:
Fine telefonkiosken
“Now we drive through Estepona eh? Estepona… Estepona.. Hmmm? We will drive through Bahia de Casares soon HMMM! Casaeres, yes.. Eh?! And now we drive through Estepona Hmm. Fifteen minutes ago we drove through Marbella eh? Eh? In fortyfive minutes we will cross the border to Gibraltar. The border to Gibraltar. HmmMMM? The border……”
Han hadde også en veldig merkelig stemme. Rett og slett en merkelig mann. Men heldigvis ganske underholdende (selv om han kanskje ikke prøvde på det selv).
Men turen var likevel veldig fin. Det var spesielt å krysse grensen over til Gibraltar, siden det nesten var som å komme rett inn i England. Her snakket de fleste skikkelig engelsk med britisk aksent, her fikk man en “pint” og ikke “large beer”, bygningene og gatene var ganske like de man ser i London i følge June, og det var flere klassiske engelske, røde telefonkiosker. Veldig hyggelig.
Etter å ha labbet litt rundt i sentrum, spist lunsj og tatt et par pints, tok vi en busstur som gikk i en liten runde på halvøya og opp nesten til toppen av fjellet som er midt i Gibraltar. Vi så en festning eller to, en muslimsk bygning av noe slag, en hule med masse stalagmitter og -titter, og i tillegg var det fantastisk utsikt der vi klatret oppover de sinnsykt smale, bratte og svingete veiene som slingret seg oppover fjellet.
Ikke så aller verst bilde, selv om det er tatt med et ødelagt kamera 
Men hovedattraksjonen var selvfølgelig apene. De holdt på å dø ut på et tidspunkt, men Winston Churchill kidnappet noen aper fra Afrika for å blande inn i bestanden på Gibraltar. De løper fritt rundt på fjellet, og alle som en er skapmodeller som elsker å bli tatt bilde av.
Her er et lite album med bilder fra Gibraltar, tatt med et kamera med ødelagt utløserknapp.
Popularity: 22% [?]
