www.tarannon.com

Risen er den spirituelle oppfølgeren til Gothic-serien, skapt av Piranha Bytes som var utviklerne av Gothic, men som mistet rettighetene til navnet for noen år siden. Det stoppet dem ikke fra å lage Risen, og det nytter ikke å legge skjul på at det er Gothic opp av dage, og spesielt toeren.

Gothic-serien i seg selv var skikkelige elsk/hat-rollespill. Enten hatet man dem på grunn av den sinnsyke mengden med bugs som gjorde spillene totalt “uspillelige” ved utgivelse eller så klarte man å se forbi det upolerte ytre og elske det fantastiske rollespillet som lå godt skjult i bakgrunnen.

Jeg må innrømme at jeg var veldig spent første gangen jeg kjørte spillet, ettersom jeg ikke var helt sikker på at jeg ville klare enda en frustrerende spillopplevelse der jeg måtte huske å lagre med massevis av forskjellige savegames, slik at jeg kunne gå tilbake når spillet kræsjet permanent eller en bug i oppdragsstrukturen gjorde at det ikke var mulig å komme lenger.

X-Box 360 vs. PC

La meg først fortelle at jeg kjøpte xbox-versjonen av spillet, og forklare hvorfor. Helt siden 1993 har jeg vært en hardcore PC-fan, og ikke spilt spill på konsoll etter Super Nintendo-dagene. Men, etter den siste store oppgraderingen jeg hadde for snart tre år siden, har jeg begynt å føle at det er litt for dyrt og kjedelig å måtte oppgradere pcen hvert år for å kunne følge med på de stadig økende systemkravene på nye spill. Derfor kjøpte jeg meg en xbox for et par år siden, og har vært fornøyd med det…. Helt til nå.

Stemningsfullt

Jeg har aldri sett en så stor forskjell på et spill på xbox og pc. Bare se på denne sammenligningen. Det var så ille at jeg hele tiden irriterte meg over den forferdelige grafikken. I tillegg var det altfor mørkt og heller ingen mulighet for å stille inn gamma. Det ble såpass ille at jeg alltid måtte legge meg til å sove hver gang solen var på vei ned, og sove til midt på dagen (det var for mørkt på både morgen og kveld). Flammene på faklene var også altfor store, og lyste så sterkt at det ble direkte blendende og vanskelig å se.

Jeg holdt ut i tjue timer med spilling, og hele tiden lurte jeg på hvorfor det var så mange på diverse forum som syntes grafikken var så fantastisk. Men etterhvert så jeg noen screenshots fra pc-versjonen, og det var ikke vanskelig å bestemme seg for å dra direkte til Gamestop i Lillehammer og kjøpe den.

Det var som om en helt annen verden åpnet seg for meg. Det skal sies at grafikken ikke er teknisk bra, for de som bryr seg om det, og har ingen superfantastiske og nyskapende cutting-edge grafikk-system av noe slag; men det gjør absolutt ingenting. Utviklerne har klart å utnytte det noe begrensede systemet til det ytterste, og attpåtil klart å lage noe som nesten kan kalles kunstnerisk. Det er en nytelse å gå rundt og se på naturen og utsikten, høre de stemningsfulle lydeffektene og se på solnedgangen mens man sitter ved leirbålet langt oppe i fjellene med fantastisk utsikt (mens man griller litt pinnsvinkjøtt).

Rollespillsystemet

Selve rollespillsystemet er veldig likt Gothic. Man har tre hovedegenskaper: Styrke, Smidighet og Wisdom. Styrke bestemmer hvor bra nærkampvåpen (og armbrøster) man kan bruke, og hvor mye skade man gjør med disse; smidighet bestemmer over buer, og skaden disse gjør; mens wisdom bestemmer over magi. I tillegg til disse, kan man lære seg forskjellige ferdigheter innenfor våpen, magi, crafting, alkemi eller skriving av skriftruller.

Koslig kar

Handlingen og personene man møter

Handlingen begynner med at hovedpersonen er blindpassasjer på et skip som selvfølgelig synker under en mektig storm, og vår hovedperson skylles i land på en øy og våkner på en strand sammen med en annen kvinne. Det første han må gjøre er å finne seg et våpen og så han får forsvart seg mot de mildt sagt fiendtlige dyrene som lever på denne øya. Etter å ha sloss med noen ulver, enorme pinnsvin, merkelige strutselignende fugler og ENORME møll, finner de et lite ubebodd hus der de får samlet kreftene og spist litt.

Deres veier skilles, og mannen begynner å utforske omgivelsene og den vakre, tropiske øya på egenhånd. Han finner snart ut at det er to grupper som styrer over Faranga, som øya heter; nemlig Don Estebans mafialignende bandittgjeng og inkvisisjonens Orden fra fastlandet. Hovedpersonen blir sakte men sikkert dratt inn i konflikten mellom disse gruppene, og må snart velge side.

Handlingen er ikke verst, og noen av oppdragene man får etterhvert er ganske spennende, med leting etter nedgravde piratskatter, utforsking av mørke huler, jakt på store apelignende monstre og umenneskelig, sterke ogrer. Det er selvfølgelig en del kjedelige oppdrag som er standard i de fleste rollespill (gi beskjed til den personen, finn X antall av et eller annet og drep X antall monstre), men det blir ikke så mye at det blir for kjedelig.

Personene man møter er også interessante og det er en del bra dialog. Problemet er at det finnes altfor få forskjellige modeller av figurene, og man møter altfor mange indentiske personer. Det er også altfor få skuespillere, så man kjenner igjen stemmene etterhvert. Men på pluss-siden har utviklerne hyret inn Andy Serkis og John Rhys-Davis, som er skuespillere med stemmer som passet bra inn i rollene.

Utforsking av øya

Øya Faranga er veldig bra laget, og hver millimeter er utnyttet. Jeg synes de har klart å lage realistiske skoger og det er som sagt veldig vakker grafikk. I tillegg synes jeg det er veldig spennende å utforske. Her er det ikke monstre som “levler” sammen med deg. En Ash Beast er livsfarlig helt til du kommer langt oppi gradene, og pinnsvin er pinglete. Risen er også et veldig lite tilgivende spill. Det er veldig vanskelig til du kommer opp i gradene og får bra utstyr, og quicksave og -load blir brukt flittig.

Vakkert

Det er også morsomt å utforske siden du alltid finner ting du har bruk for. Det er massevis av planter man kan plukke med seg og lage livsviktige potions av (hvis man har bra nok ferdighet i alkemi), man kan flå skinnet av dyr man dreper og ta troféer og selge senere. Man finner også noen kister rundtomkring (som oftest beskyttet av et eller annet monster), og man møter også noen interessante personer som gir deg nye oppdrag.

Konklusjon

Dette ble en lang artikkel, så jeg får prøve å avslutte. Risen er et bra spill på mange måter, men også litt frustrerende. Det er fremdeles en del bugs, men ikke på langt nær så mange som det var i Gothic-spillene. Det har ikke skjedd at en bug har gjort det nødvendig å gå tilbake til et gammelt savegame for å komme videre, og kampsystemet har blitt hakket bedre (men fremdeles langt i fra perfekt).

Handlingen er somsagt bra, skuespillerne er flinke (selv om de er for få), grafikken er veldig vakker (om enn ikke så avansert) og øya er spennende å utforske. Men likevel når ikke spillet opp til toppen, men det er likevel verdt å spille.

Men mitt viktigste råd:

IKKE KJØP X-BOX-VERSJONEN!! Den er helt forferdelig.

Poengsum: 8,5/10

Popularity: 7% [?]