www.tarannon.com

En helt random blogg om helt random ting

Deadwood – Et poetisk, bannende mesterverk

Posted by Tarannon On November - 16 - 2009
Fem av de mange eksepsjonelt interessante personene i serien.

Fem av de mange eksepsjonelt interessante personene i serien.

De siste årene har jeg blitt mer fan av HBO for hver episode jeg har sett av enten Sopranos, Rome eller Band of Brothers, eller andre av deres serier som nesten alltid holder en høy kvalitet; så det var bare naturlig at jeg til slutt måtte sette meg ned for å finne ut om Deadwood holder samme kvalitet som de førstnevnte seriene.

Deadwood er en tv-serie skapt av David Milch (kanskje mest kjent i Norge som skaperen av NYPD Blue) og er basert på mer eller mindre historiske hendelser i leiren/tettstedet Deadwood i Sør Dakota mot slutten av 1800-tallet. Veldig mange av karakterene i serien er basert på virkelige personer som for eksempel Wild Bill Hickok, Seth Bullock, Jack McCall og den fargerike Calamity Jane.

Det første man legger merke til er hvor autentisk alt virker, og dette inntrykket forsterkes bare mer og mer utover i sesongene; selv om Milch har tatt en del friheter når det gjelder de historiske begivenhetene. Det er stygt, møkkete, rått og brutalt; og nesten hver eneste skuespiller i serien gir noen av de mest troverdige prestasjonene jeg har sett. At serien “bare” vant femten priser og ble nominert til 47 andre, synes jeg er merkelig; og at Ian McShane i rollen som Al Swearengen ikke fikk Emmy, er bare helt utrolig.

Bakgrunnen

Litt kjapp historie: Deadwood befinner seg i Black Hills Territory i Sør-Dakota i USA, som i utgangspunktet var indiansk territorium, og det var derfor ikke lov for andre å bosette seg der. I 1874 erklærte General Custer at det var funnet gull i fjellene, og dette var opptakten til “The Black Hills Gold Rush”, og at leiren Deadwood ble satt opp og nådde veldig raskt et innbyggertall på 5000, likegyldig av lovligheten ved dette. Det sier seg selv at indianerne ikke var fornøyd med de hvite som flyttet inn på deres land, og reisen til Deadwood var langt i fra en trygg tur. Dette medførte at det stort sett var amerikas avskum som flyttet dit i første omgang, alle opptatt av å karre til seg litt gull med mer eller mindre rettskafne måter.

En av de første som bosatte seg der som ikke var ute etter å grave etter gull, var Al Swearengen, som fikk et rykte på seg til å være en ekstremt brutal mann med en egen evne til å skaffe seg viktige allianser og stor makt, fra hans hovedbase; det vellykkede horehuset The Gem Theater (kalt The Gem Saloon i serien). Swearengen var trolig en veldig viktig person med stor makt i Deadwood i virkeligheten, noe han også er i serien, hvor han er perfekt spilt av den britiske skuespilleren Ian McShane.

Såvidt jeg kan se ut i fra litt rask reasearch, har Milch klart å basere tv-serien bra i de historiske hendelsene slik at troverdigheten er stor, men samtidig har han tatt seg nok kunstneriske friheter og pusset på handlingen slik at de passer inn i serie-format uten at det blir for tørt og kjedelig.

Karakterene

Deadwood har en enorm mengde med forskjellige viktige roller som man følger utover serien, og det kan nok bli litt forvirrende hvis man ikke følger nøye med i fra begynnelsen. Men likevel er de fleste såpass minneverdige at de etterhvert skiller seg ut i fra hverandre, og man rekker likevel å bli godt kjent med hele gjengen.

Her følger en kort presentasjon av de viktigste:

  • Al Swearengen – Det blir ganske snart tydelig at Swearengen er nøkkelpersonen i hele serien, og som kanskje er den som bidrar mest til at serien er et mesterverk. Han er en brutal, nådeløs og kriminell bordelleier som er Deadwoods uoffisielle leder, og minner til tider om en ekte mafiaboss. Han banner flere ganger i hver setning og i begynnelsen kutter han strupen på alle som kommer i vei for hans ambisjoner. Det er aldri noen tvil om at han er “badguyen” i serien, men likevel skimter man litt mer menneskelige sider etterhvert som serien skrider frem, og rollefiguren utvikler seg merkbart. Han er mangesidig og interessant, og skuespillerprestasjonen til Ian McShane gjør at Al Swearengen er en av de mest minneverdige og fantastiske rollefigurene gjennom tidene.
  • Seth Bullock er den andre “hovedpersonen” i serien, og den moralske motparten til Swearengen. Han var i utgangspunktet Marshal i Montana, men bestemte seg for å flytte til Deadwood og starte et nytt liv med mindre tyngende ansvar. I begynnelsen av serien virker Seth Bullock som prototypen på den gode helten fra “vanlige” westernfilmer og -serier, men under den moralske og kaldt beherskede overflaten raser en storm uten like, som er med å gjøre perioder av serien utrolig spennende. Man føler at hvis Seth blir presset langt nok, kommer hans ekstreme selvbeherskelse og viljestyrke til å sprekke, og ende opp i en blodig voldsorgie som river han ned i en moralsk avgrunn. Timothy Olyphant (kjent fra bl.a. den forferdelig filmen Hitman) tolker rollen sin perfekt, og er med på å gi meg enorm respekt for David Milch og hans ferdighet til å finne perfekte skuespillere til rollefigurene sine.
  • Wild Bill Hickok er selvfølgelig også en av de mer interessante personene (hvem har ikke hørt om Wild Bill?), men er dessverre bare med i fire episoder. Rollen blir tolket av Keith Carradine som ironisk nok spilte Buffalo Bill i filmen om Wild Bill Hickok fra 1995 (“Wild Bill”). Carradine gjør en solid rolletolkning, noe som ga ham en nominasjon til en “Golden Satellite”.
  • Charlie Utter er en gammel venn av Wild Bill som alltid var hans moralske støtte og fornuftens røst hver gang gamblingen og alkoholismen begynte å ta overhånd for Wild Bill, men dessverre var han ikke tilstede den skjebnesvangre dagen da Jack McCall myrdet Hickok i en saloon i Deadwood. Men Charlie selv er med hele serien, og er en hyggelig og litt morsom person, men også med et sinne som noen gang tar overhånd. Han er en god venn, noe som Seth Bullock finner ut, og derfor hyrer ham som sin deputy.
  • Sol Starr er den jødiske vennen og partneren til Seth Bullock, spilt av John Hawkes. Han reiser sammen med vennen til Deadwood for å starte en verktøybutikk, og etterhvert Deadwoods første bank. Med sitt snille og litt beskjedne vesen er han en stor kontrast til de fleste andre i leiren, og han er alltid lojal til sin gode venn, Seth. I virkeligheten blir han også ordfører i Deadwood i tilsammen tolv år, og bor der til han dør på begynnelsen av 1900-tallet.
  • Calamity Jane er en brautende og alkoholisert dame som kaller seg en venn av Wild Bill, og som også jobbet som speider for General Custer i hæren. Denne rollen må ha vært slitsom å spille, men Robin Weigert takler det på en eksemplarisk måte (som ga henne en Emmy-nominasjon for beste kvinnelige birolle), og bringer enda mer variasjon og farge til rollebesetningen i Deadwood. Jeg har ikke sjekket, men det hadde ikke overrasket meg hvis hun har en eller annen rekord for mest banning i løpet av en serie. Men under det brautende, bannende og fiendtlige ytre, befinner det seg en varm og snill person med stor medfølelse for de syke og svake; og hun virker også litt sårbar.
  • Dan Dority er Al Swearengens bartender, bodyguard og leiemorder når situasjonen krever det. I sin jobb hos Al må han drepe folk for fote, men han er ikke helt hjerteløs, noe han viser da han får ordre om å drepe en liten jente i begynnelsen av serien. Han er en kompleks person, som alle andre i serien, og veksler mellom nesten ukontrollerbar raseri til sjalusi, tristhet og glede.
  • E.B. Farnum var sammen med Al Swearengen en av de første innbyggerne i Deadwood som ikke var gullgraver, men han var eieren av en “general store” i virkeligheten (og et hotell i tv-serien). I serien er han en utrolig slesk og sleip fyr, som smisker med alle og alltid prøver å lure til seg noen dollar ekstra ved ulik grad av rene midler. Han har også en tendens til å snakke med seg selv, på den noe spesielle, poetiske måten som er med på å gi serien sitt unike preg.

Konklusjon

Det tok noen episoder før jeg helt klarte å bli hektet på denne serien, men da jeg først ble det, ble jeg det skikkelig. Jeg så hele sesong 2 kontinuerlig på en lørdag, og klarte hele sesong 3 på søndagen etter. Alle tanker om sosialisering og festligheter ble blåst bort, og jeg hadde ikke klart å slutte selv om jeg ville.

Det er selvfølgelig mye forskjellige ting som gjør at serien passer så bra for meg, men det viktigste er kanskje det som også gjør at Sopranos er så bra. Noe av fokuset i begge disse seriene er utviklingen av rollepersonene og deres personligheter, og tempoet er sjelden heseblesende. Når det først er “noe action”, blir det dobbelt så spennende siden serien bruker så lang tid på å bygge opp stemningen i forkant. Det er også en del uventede twistplots, men ingen som er så ekstreme at det blir ulogisk og overdrevet. Og begge seriene har noe som dessverre ikke er en selvfølge i de fleste tv-serier; utrolig bra skuespill.

Milch har også klart å skape en helt unik dialog, som går i fra ekstrem banning til en slags formell engelsk som til tider kan minne om Shakespeare. Det sier litt om kaliberet til skuespillerne siden de klarer å holde en god flyt i replikkene, selv med dette unike språket.

Det kommer til å ta for stor plass å nevne alt som er bra med serien, men jeg kan avslutte med å si at Deadwood er en av de desidert beste seriene som er vist på tv. Det er nesten så jeg faktisk setter denne over Sopranos, men bare nesten.

Her følger noen av de minneverdige replikkene fra serien:

E.B. Farnum: Could you have been born, Richardson? And not egg-hatched as I’ve always assumed? Did your mother hover over you, snaggle-toothed and doting as you now hover over me?
Richardson: I loved my mother.
E.B. Farnum: Puberty may bring you to understand, what we take for mother love is really murderous hatred and a desire for revenge.
Richardson: Will you give your speech to be Mayor tonight?
E.B. Farnum: Whatever night I give it, count on me not to mince words. ‘Electors of the camp, as to who should serve as Mayor reasonable men may differ, but as to who should be Sheriff we all ought speak with one voice and our words should be turn out the maniac Bullock, who set upon the Mayor unprovoked, who beat him with merciless protraction. Bulllock should be murdered! We should rise up and murder Bullock! Thank you very much.’
Richardson: My father didn’t liked me.
E.B. Farnum: I’d like to use your ointment to suffocate you.

VN:F [1.9.7_1111]
Rating: +4 (from 4 votes)

Popularity: 7% [?]

Share

Leave a Reply

You must be logged in to post a comment.

VIDEO

TAG CLOUD

Sponsors

About Me

Jeg er en til tider motvillig blogger, som i 2002 registrerte domenenavnet www.tarannon.com. Jeg hadde store planer om hjemmesider av både det ene og det andre slaget, men ingen av ideene tok helt form. tarannon.com ble derfor værende en veldig dyr epost-adresse i flere år, helt til 10.08.2009. Da ble denne bloggen født!

Twitter