www.tarannon.com

Tidligere i vinter opplevde jeg i en periode at brønnen vår var tom for vann. Det kommer kanskje ikke som en overraskelse for noen; men vann, DET er kjekt å ha. Når hver eneste dråpe er dyrebar, lærer man seg etterhvert å eksperimentere med å bytte ut vann med helt andre ingredienser, og resulatet kan da bli noe spesielt.

Kaffe er et godt eksempel på noe man ikke kan leve foruten og som heller ikke kan lages uten vann… Eller, er det egentlig så viktig med dette vannet for å lage god kaffe? Det er nøyaktig det jeg har tenkt å finne ut i dette veldig seriøse og utrolig nyttige eksperimentet.

Aller først, la oss bare se hva ordboken sier om kaffe, slik at det ikke er noen tvil om hva vi snakker om:

Den første ingrediensen jeg skal prøve å lage kaffe med, er……

….øl (ikke tyske blondiner med utrigning).

Ingrediens # 1: Øl

Den kaffen jeg valgte å bruke denne gangen, er , den mørke varianten (laget av vaskeekte Arabica-bønner!) og til øl valgte jeg en god gammeldags Ringnes pilsner. Jeg leste først igjennom alt som sto skrevet på kaffeposen, for å forsikre meg om at det ikke sto noe sted at man ikke kunne bruke øl til å lage kaffe, og det gjorde det heldigvis ikke. Dessverre sto det ikke noe om måleforhold mellom kaffepulver i forhold til mengde med øl, men jeg gikk ut i fra at det var omtrent det samme som med vann.

I følge kaffeposen skal man bruke ca. 60 gram kaffepulver på 1 liter. Siden jeg bruker en øl på 0,33 liter, gikk jeg ut i fra at 20 gram kaffe ble passe. Men det så jo ekstremt mye ut, til bare én kopp med kaffe, så jeg bestemte meg for å halvere mengden.

Jeg kan med hånden på hjertet si at dette er første gangen jeg har helt øl i en kaffetrakter.

Noe mer skum enn det som er vanlig når man trakter kaffe?

Mmmm.. Ingenting slår lukten av rykende fersk øl-kaffe!

Den kule koppen til June, med rykende fersk ølkaffe.

Det første jeg la merke til under traktingen, var den noe spesielle lukten. Nytraktet kaffe har jo vanligvis en ganske god lukt, som ofte bringer frem positive assosiasjoner; men DET kan jeg ikke si om denne lukten. Den vanligvis gode kaffelukten ble totalt overskygget av en lukt som jeg mest vil beskrive som “gammal fyll”. Det eneste som manglet for å skape den perfekte illusjonen av “gammal fyll”, var gamle sigarettsneiper i halvfulle ølflasker.

Den første lukten ga seg litt etterhvert som kaffen ble ferdig traktet, og ble erstattet av en aroma av brent malt. I ølsmake-sammenheng er “aroma av brent malt” ofte positivt, men ikke i dette tilfellet. Dette var veldig bokstavelig brent malt, omtrent som om man tar en neve malt og slenger det i en glovarm og tørr stekepanne.

Jeg satt meg ned foran den kule kaffekoppen til June, med litt lave forventninger til hvordan dette kom til å smake. Men, etter å ha tatt et par slurker, fant jeg ut at det faktisk ikke var så ille som man skulle tro ut i fra lukten. Selve kaffesmaken var såpass sterk at den druknet ut ølsmaken. Det var fullt mulig å kjenne at det ikke var helt vanlig kaffe det var snakk om, og det var ikke direkte godt; men drikkbart.

Konklusjonen er da at hvis du plutselig befinner deg i en situasjon at brønnen er tom for vann, men kjøleskapet fullt av øl; og du er noe ekstremt kaffetørst: Lag ølkaffe!

(Det skal sies at selv om det var drikkbart, følte jeg at en halv kopp var nok, og helte ut resten).

Neste eksperiment: Kaffe traktet med mana-juice?